Det er mulig jeg bommet litt på bekledningen, at jeg rett og slett så ut som en hasjrøykende horekunde. Eller kanskje det var lørdagsnatten i Oslo som har forandret seg? I Oslo S-enden av Karl Johans Gate var det i hvert fall muligheter for en som meg å få tak i både det ene og det andre uten så mye som å spørre. Det er nytt for meg. Nesten som i Lisboa, tenkte jeg, mens jeg gikk der. Et lite nikk og ting er i boks. Regner jeg med, da. Med et noe svett anfall av moralisme sa jeg heller vennlig neitakk til horene og ignorerte narkotikaselgerene med en iskald skulder, og tenkte at nå kunne de sisnevnte angre og de førstnevnte føle seg behandlet som ekte mennesker.
Og så tok jeg nattbussen hjem til Ljabru.
De så sikkert på deg at du har begynt i TV-bransjen, vet du.
SvarSlettAh. Gode gamle påstanden om å ha solgt sjela si til underholdningsindustrien, den prostituerte kunstner, bare med en vri: den prostituertkjøpende (hasjrøykende) kunstner?
SvarSlett