I går fikk vi en overraskende liten gjeng med krabber i handa av en forbipasserende fetter da vi var på besøk hos min far. Senere på dagen, vel hjemme i vårt eget hus, ble overskriften i dette innlegget svært aktuell. Så lenge krabber har blitt kokt i vann har det eksistert en diskusjon om hvor mye salt som skal tilføres vannet. I går gikk vi for tipset 65 gram per liter. Det ble salt. Men godt. Jeg vil nok allikevel jazze ned saltprosenten noe neste gang. Mens vi så gransket internet for gode råd, kom vi over noe annet: nemlig en påstand om at det er dyreplageri å koke krabber levende. Stikk heller en syl gjennom hjernen på krabben, ble det anbefalt. Nå vet ikke jeg, men om jeg skal tippe er det ikke veldig lett å treffe hjernen til en krabbe med en syl. Skal jeg tippe enda villere, vil det gå i retning at det er mer behagelig for en krabbe å bli uungåelig drept i kokende vann. Jeg kan forsikre leserne om at det da blir stille i kjelen før man får sagt klo.
Uansett. En høyst usedvanlig avslutning på oktober. Takk til Børni og Villy.
Her må jeg si at jeg er HELT enig med deg bror! Krabbens hjerne møter syl hørtes ut som en usedvanlig vanskelig operasjon. Det viktigste momentet for å unngå ubehag må jo være at vannet skal koke når krabben går i gryta (og at det må koke opp igjen før man tar i neste krabbe!) Vasholmen rutine rett og slett. :)
SvarSlettTusen takk for støtten, søs.
SvarSlett