Den som står nærmest døren skal trykke på døråpnerknappen

Men innimellom er det en utålmodig faen som strekker seg forbi medpassasjerene og dytter inn døråpnerknappen. Tenker vedkommende at det ikke er noen andre som har forstått hvordan det skal gjøres? Elller er det kanskje et uttrykk for ensomhet? En bønn om å bli sett. For det blir jo lagt merke til. Og i et lite øyeblikk er man sammen om noe, en del av en større sammenheng. Dog på en stille, ukommentert måte.