Den som står nærmest døren skal trykke på døråpnerknappen

Men innimellom er det en utålmodig faen som strekker seg forbi medpassasjerene og dytter inn døråpnerknappen. Tenker vedkommende at det ikke er noen andre som har forstått hvordan det skal gjøres? Elller er det kanskje et uttrykk for ensomhet? En bønn om å bli sett. For det blir jo lagt merke til. Og i et lite øyeblikk er man sammen om noe, en del av en større sammenheng. Dog på en stille, ukommentert måte.

Pint leser ikke bloggen?

Begynner å få en følelse av at det er kjørt med Pint. Da føles det ikke like viktig å informere verden om at svigermor har reddet høsten ved å sørge for at et splitter nytt skinnbelte holder buksene oppe. Er dog litt usikker på spennen, men har beltet inne på prøve. Kan man bli vant til dementert slangeskinn, kan man sikkert bli glad i en cowboyaktig metallspenne som det står "Salsa fits my life" på. 

Kort om Kurong

I Norge er kurongmiljøet og kurongtradisjonene sterkest i Rogaland. Flere av de beste kurongspillerne i Norge kommer fra denne regionen.

Hjelp, jeg er i TV-bransjen

Og her er det ingen kjære Pint.

En hasjrøykende horekunde

Det er mulig jeg bommet litt på bekledningen, at jeg rett og slett så ut som en hasjrøykende horekunde. Eller kanskje det var lørdagsnatten i Oslo som har forandret seg? I Oslo S-enden av Karl Johans Gate var det i hvert fall muligheter for en som meg å få tak i både det ene og det andre uten så mye som å spørre. Det er nytt for meg. Nesten som i Lisboa, tenkte jeg, mens jeg gikk der. Et lite nikk og ting er i boks. Regner jeg med, da. Med et noe svett anfall av moralisme sa jeg heller vennlig neitakk til horene og ignorerte narkotikaselgerene med en iskald skulder, og tenkte at nå kunne de sisnevnte angre og de førstnevnte føle seg behandlet som ekte mennesker.

Og så tok jeg nattbussen hjem til Ljabru.

Spennende reiselivsannonse observert på kjøkkenbordet i forigårs

Sorti for dementert slangeskinn

Det var moro så lenge det varte.

God høst!

Etter både en fin og trist sommer.