The potato famine, part two

Etter over ti år med utvisking av sjel har Irland brått blitt seg selv igjen. Den økonomiske oppturen har vært formidabel de siste ti-tolv årene, og mange har yndet å kalle dette fenomenet for den keltiske tiger (og referer da til sørøst-asia som i sin tid også ble kalt tiger i forbindelse med økonomisk opptur). Som de fleste vet finnes det ikke tigere i Irland så man burde kanskje ha luktet lunten allerede da uttrykket først ble introdusert. Nå har uansett denne fiktive tigeren blitt skutt i filler og tilbake står Irland i all sin egentlige storhet. Ut med dress og stresskoffert, inn med fele og halvliter. Ut med optimisme og fremoverlenthet, inn med melankoli og stillstand. 

Nå mangler det bare at England okkuperer resten av øya slik at kulturen virkelig kan blomstre og dermed sikre at irske pubkonsepter verden over beholder sin integritet intakt.