Donald på besøk i Hakkebakkeskogen

En merkelig liten detalj jeg har hengt meg opp i hver gang jeg hører på Hakkebakkeskogen er at bakergutten leser Donald Duck mens han venter på at de dobbeltpeprete pepperkakene skal bli ferdige. Måten Thorbjørn Egner forteller dette på kan tolkes som syrlig. Er det et stikk til dagens (50-tallets) forflatede ungdom? Eller er det tvert imot en referanse til Disney, en slags takk for sist innen barnelitteraturgenren? Merkelig er det i hvert fall, og helt tydelig et estetisk brudd som ikke kan være tilfeldig.