The potato famine, part two

Etter over ti år med utvisking av sjel har Irland brått blitt seg selv igjen. Den økonomiske oppturen har vært formidabel de siste ti-tolv årene, og mange har yndet å kalle dette fenomenet for den keltiske tiger (og referer da til sørøst-asia som i sin tid også ble kalt tiger i forbindelse med økonomisk opptur). Som de fleste vet finnes det ikke tigere i Irland så man burde kanskje ha luktet lunten allerede da uttrykket først ble introdusert. Nå har uansett denne fiktive tigeren blitt skutt i filler og tilbake står Irland i all sin egentlige storhet. Ut med dress og stresskoffert, inn med fele og halvliter. Ut med optimisme og fremoverlenthet, inn med melankoli og stillstand. 

Nå mangler det bare at England okkuperer resten av øya slik at kulturen virkelig kan blomstre og dermed sikre at irske pubkonsepter verden over beholder sin integritet intakt. 

Donald på besøk i Hakkebakkeskogen

En merkelig liten detalj jeg har hengt meg opp i hver gang jeg hører på Hakkebakkeskogen er at bakergutten leser Donald Duck mens han venter på at de dobbeltpeprete pepperkakene skal bli ferdige. Måten Thorbjørn Egner forteller dette på kan tolkes som syrlig. Er det et stikk til dagens (50-tallets) forflatede ungdom? Eller er det tvert imot en referanse til Disney, en slags takk for sist innen barnelitteraturgenren? Merkelig er det i hvert fall, og helt tydelig et estetisk brudd som ikke kan være tilfeldig.

Nytt belte

Jeg har fått nytt belte av svigermor (imitert slangeskinn) og kjæresten min synes kanskje det er fint, noe jeg tolker dithen at hun synes det er stygt og i hvert fall uvant, men uansett er jeg fandenivoldsk nok til å tre det på buksen i dag og se hva Pint synes. Det blir sikkert et jævla kjør.

Kurs i arbeidslivet er som skole minus alvor pluss bakst

 Tipper at Samuel Becket var på en del kurs i Daylite.

Stort drama på Mosseveien i morgentimene

Rett før den hemmelige veien til Sjømannsskolen, den man kan vippe opp for så å ta Kongsveien ned, om køen virkelig har kilt seg fast, vis a vis den merkelige nedkjørselen der det står en lysegrønn sykkel lent mot gjerdet, med en håndskrevet plakat festet til rammen med innskripsjonen: sykkelverksted, tverrvendte i dag en trailer midt i morgenrushet på meget elegant vis da en luke stor nok til denne manøveren oppstod, rett foran nesen på Avensisen jeg selv satt i og med forbløffet mine kunne konstatere at dramaet kun utspilte seg i vår fantasi, da trailersjåføren hadde full kontroll.

Jeg dreit meg ut i helgen

Da vest spilte ut en lav hjerter, stakk jeg den med kongen, selv om jeg satt med kongen i tredje, og tvang min partner i syd til å stikke den igjen med sitt ess som han satt med i singleton. Idiotisk. Mistet nok noen poeng der. For å sitere Ole, en av turneringsdeltagerne: Det er få ting i verden som blir straffet så hardt som en feil i bridge.

Pint synes han finner svar på alt her:

http://www.innebandy.no/spilleregler.asp

Hva er egentlig lov i innebandy?

I noen tette kamper i gamle, ærverdige Anker Idrettsanlegg i går kveld, kom det opp noen diskusjoner rundt innebandyens regelverk som ingen kunne svare godt på der og da. For det første, hvor fysiske kan man være? Og for det andre, hva er egentlig reglene i forhold til det å slå bort motspillerens kølle?

Det legges asfalt på Ljabru trikkestasjon

Plutselig lå den der, svart og fin. Perfekt for rollerblades, hadde jeg vel tenkt en gang. Nå tenkte jeg bare. Her legges det asfalt. Og jeg trenger asfalt. Hvor mye koster asfalt? Kan man spørre om arbeidsgjengen gidder å slenge av en liten klatt i min oppkjørsel? Og så var det over, jeg hadde gått forbi - ikke stoppet opp - mens jeg tok inn det nye i tiden. Holdt tempoet videre på min tur i forstaden. De hadde inngjerdet området. Hvordan skal man ta trikken nå da?, rakk jeg visst også å tenke. Og så hadde de montert opp lyskastere i lange master. De skal altså jobbe på spreng hele natten, konkluderte jeg, fortsatt før jeg hadde passert. Men ikke før nå lurer jeg på om jeg forstår: i morgen kan alle igjen ta trikken som om ingen verdens ting har hendt. Kanskje noen tenker, her hadde det jommen vært godt å gå på rollerblades. Men det er nok alt.

Status så langt

Nå har Eskils blogg eksistert i nøyaktig to måneder. Den stabiliserte seg kjapt på åtte følgere. Disse har holdt ut i tykt og tynt hva innlegg og kvalitet gjelder. Takk til alle åtte.

Ellers kan jeg gi følgende nøkkelopplysninger:

Sidevisninger:
september - 864
oktober - 754
totalt - 1663

Nasjonaliteter:
Norge, Canada, USA, Danmark, Tyskland, Spania, Storbritannia og Island

Inn:
Hølen

Ut:
Lady Gaga

Hvor mye salt skal man egentlig ha i vannet når man koker krabber i springvann?

I går fikk vi en overraskende liten gjeng med krabber i handa av en forbipasserende fetter da vi var på besøk hos min far. Senere på dagen, vel hjemme i vårt eget hus, ble overskriften i dette innlegget svært aktuell. Så lenge krabber har blitt kokt i vann har det eksistert en diskusjon om hvor mye salt som skal tilføres vannet. I går gikk vi for tipset 65 gram per liter. Det ble salt. Men godt. Jeg vil nok allikevel jazze ned saltprosenten noe neste gang. Mens vi så gransket internet for gode råd, kom vi over noe annet: nemlig en påstand om at det er dyreplageri å koke krabber levende. Stikk heller en syl gjennom hjernen på krabben, ble det anbefalt. Nå vet ikke jeg, men om jeg skal tippe er det ikke veldig lett å treffe hjernen til en krabbe med en syl. Skal jeg tippe enda villere, vil det gå i retning at det er mer behagelig for en krabbe å bli uungåelig drept i kokende vann. Jeg kan forsikre leserne om at det da blir stille i kjelen før man får sagt klo.

Uansett. En høyst usedvanlig avslutning på oktober. Takk til Børni og Villy.