Søppel eller en fin tanke?

Noen ganger, når jeg sitter på trikken og leser avisen, lar jeg den bli liggende på setet når jeg går av. Dette fordi jeg er ferdig med den og tenker at kanskje noen andre vil ha glede av å lese litt i den. Men en dag slo det meg at det jo kan se ut som om jeg lar mitt eget søppel ligge igjen. At jeg gir faen og er en arrogant type. Siden dette har jeg riktignok fortsatt med min lille vane, men ikke uten ambivalens.

Hardpakket snø mellom hjul og skjerm spretter opp bilen

Dette gjelder i hvert fall for oss Avensiseiere. Bilen er nemlig satt sammen som et slags låsbart legosett. Når trykket blir stort nok popper karosseriet ut av sitt spor og får en synlig sprik. Når dette skjer er det bare å slå det tilbake på plass. Men har skaden skjedd en gang, ja så er det material tretthet på gang, og da kommer det til å skje igjen.

Det hjelper heller ikke å ha feil dimensjon på dekkene, slik at de subber mot skjermen i de krappeste svingene også på sommerstid. Kanskje man må kjøpe ny bil etterhvert?

Spiser pinnsvinet mus?

Dette har jeg lurt på siden jeg for første gang hørte Hakkebakkeskogen. Det skurrer for meg. Den må i så fall ha en ganske stor munn.

Syk rekord

Aldri har et innlegg fått så stor oppmerksomhet som gårsdagens. Dette befester bare Pints posisjon her på bloggen. Ingen Pint ingen blogg.

Pint er syk

God bedring.

Pint har kjøpt varmepumpe

Det er sant. Jeg har sett den selv på bilde. Både fra innsiden og fra utsiden av huset. Sistnevnte bilde var dog noe uskarpt da det ble tatt i skumringen.

Forslag til ny trikketrasé på Ljabru, Hauketo - også i trøbbel

Noen ganger (da eksempel Gardermoen ble bygget) lurer jeg på hvordan det føles for de involverte når stat og kommune bygger ut. Myndighetene må jo rett og slett ekspropriere noens eiendom i verste fall. Og noen må dessverre og beklageligvis for akkurat dem, men av interesse for flertallet, få for eksempel en lufthavn eller motorvei som nærmeste nabo. Endelig er jeg så heldig å være involvert i noe lignende! Så nå slipper jeg å lure på hvordan det føles. 

På det store kartet til venstre kan du se planer for en ny trikkelinje fra Ljabru til Hauketo. Den blå linjen er et alternativ til trikkelinje i friluft og den prikkete er et alternativ til en tunnelløsning. På utsnittet til høyre er boligen der jeg bor sentrert. Om alternativet i friluft går gjennom får jeg dermed trikkeovergang med bom og greier til min egen innkjørsel.

Ikke dårlig å oppleve dette allerede som 33-åring. 

The potato famine, part two

Etter over ti år med utvisking av sjel har Irland brått blitt seg selv igjen. Den økonomiske oppturen har vært formidabel de siste ti-tolv årene, og mange har yndet å kalle dette fenomenet for den keltiske tiger (og referer da til sørøst-asia som i sin tid også ble kalt tiger i forbindelse med økonomisk opptur). Som de fleste vet finnes det ikke tigere i Irland så man burde kanskje ha luktet lunten allerede da uttrykket først ble introdusert. Nå har uansett denne fiktive tigeren blitt skutt i filler og tilbake står Irland i all sin egentlige storhet. Ut med dress og stresskoffert, inn med fele og halvliter. Ut med optimisme og fremoverlenthet, inn med melankoli og stillstand. 

Nå mangler det bare at England okkuperer resten av øya slik at kulturen virkelig kan blomstre og dermed sikre at irske pubkonsepter verden over beholder sin integritet intakt. 

Donald på besøk i Hakkebakkeskogen

En merkelig liten detalj jeg har hengt meg opp i hver gang jeg hører på Hakkebakkeskogen er at bakergutten leser Donald Duck mens han venter på at de dobbeltpeprete pepperkakene skal bli ferdige. Måten Thorbjørn Egner forteller dette på kan tolkes som syrlig. Er det et stikk til dagens (50-tallets) forflatede ungdom? Eller er det tvert imot en referanse til Disney, en slags takk for sist innen barnelitteraturgenren? Merkelig er det i hvert fall, og helt tydelig et estetisk brudd som ikke kan være tilfeldig.

Nytt belte

Jeg har fått nytt belte av svigermor (imitert slangeskinn) og kjæresten min synes kanskje det er fint, noe jeg tolker dithen at hun synes det er stygt og i hvert fall uvant, men uansett er jeg fandenivoldsk nok til å tre det på buksen i dag og se hva Pint synes. Det blir sikkert et jævla kjør.

Kurs i arbeidslivet er som skole minus alvor pluss bakst

 Tipper at Samuel Becket var på en del kurs i Daylite.

Stort drama på Mosseveien i morgentimene

Rett før den hemmelige veien til Sjømannsskolen, den man kan vippe opp for så å ta Kongsveien ned, om køen virkelig har kilt seg fast, vis a vis den merkelige nedkjørselen der det står en lysegrønn sykkel lent mot gjerdet, med en håndskrevet plakat festet til rammen med innskripsjonen: sykkelverksted, tverrvendte i dag en trailer midt i morgenrushet på meget elegant vis da en luke stor nok til denne manøveren oppstod, rett foran nesen på Avensisen jeg selv satt i og med forbløffet mine kunne konstatere at dramaet kun utspilte seg i vår fantasi, da trailersjåføren hadde full kontroll.

Jeg dreit meg ut i helgen

Da vest spilte ut en lav hjerter, stakk jeg den med kongen, selv om jeg satt med kongen i tredje, og tvang min partner i syd til å stikke den igjen med sitt ess som han satt med i singleton. Idiotisk. Mistet nok noen poeng der. For å sitere Ole, en av turneringsdeltagerne: Det er få ting i verden som blir straffet så hardt som en feil i bridge.

Pint synes han finner svar på alt her:

http://www.innebandy.no/spilleregler.asp

Hva er egentlig lov i innebandy?

I noen tette kamper i gamle, ærverdige Anker Idrettsanlegg i går kveld, kom det opp noen diskusjoner rundt innebandyens regelverk som ingen kunne svare godt på der og da. For det første, hvor fysiske kan man være? Og for det andre, hva er egentlig reglene i forhold til det å slå bort motspillerens kølle?

Det legges asfalt på Ljabru trikkestasjon

Plutselig lå den der, svart og fin. Perfekt for rollerblades, hadde jeg vel tenkt en gang. Nå tenkte jeg bare. Her legges det asfalt. Og jeg trenger asfalt. Hvor mye koster asfalt? Kan man spørre om arbeidsgjengen gidder å slenge av en liten klatt i min oppkjørsel? Og så var det over, jeg hadde gått forbi - ikke stoppet opp - mens jeg tok inn det nye i tiden. Holdt tempoet videre på min tur i forstaden. De hadde inngjerdet området. Hvordan skal man ta trikken nå da?, rakk jeg visst også å tenke. Og så hadde de montert opp lyskastere i lange master. De skal altså jobbe på spreng hele natten, konkluderte jeg, fortsatt før jeg hadde passert. Men ikke før nå lurer jeg på om jeg forstår: i morgen kan alle igjen ta trikken som om ingen verdens ting har hendt. Kanskje noen tenker, her hadde det jommen vært godt å gå på rollerblades. Men det er nok alt.

Status så langt

Nå har Eskils blogg eksistert i nøyaktig to måneder. Den stabiliserte seg kjapt på åtte følgere. Disse har holdt ut i tykt og tynt hva innlegg og kvalitet gjelder. Takk til alle åtte.

Ellers kan jeg gi følgende nøkkelopplysninger:

Sidevisninger:
september - 864
oktober - 754
totalt - 1663

Nasjonaliteter:
Norge, Canada, USA, Danmark, Tyskland, Spania, Storbritannia og Island

Inn:
Hølen

Ut:
Lady Gaga

Hvor mye salt skal man egentlig ha i vannet når man koker krabber i springvann?

I går fikk vi en overraskende liten gjeng med krabber i handa av en forbipasserende fetter da vi var på besøk hos min far. Senere på dagen, vel hjemme i vårt eget hus, ble overskriften i dette innlegget svært aktuell. Så lenge krabber har blitt kokt i vann har det eksistert en diskusjon om hvor mye salt som skal tilføres vannet. I går gikk vi for tipset 65 gram per liter. Det ble salt. Men godt. Jeg vil nok allikevel jazze ned saltprosenten noe neste gang. Mens vi så gransket internet for gode råd, kom vi over noe annet: nemlig en påstand om at det er dyreplageri å koke krabber levende. Stikk heller en syl gjennom hjernen på krabben, ble det anbefalt. Nå vet ikke jeg, men om jeg skal tippe er det ikke veldig lett å treffe hjernen til en krabbe med en syl. Skal jeg tippe enda villere, vil det gå i retning at det er mer behagelig for en krabbe å bli uungåelig drept i kokende vann. Jeg kan forsikre leserne om at det da blir stille i kjelen før man får sagt klo.

Uansett. En høyst usedvanlig avslutning på oktober. Takk til Børni og Villy.

Pint synes han tar det ned på jorda

Det stemmer dårlig med hvordan resten av verden oppfatter ham. Han blir blant annet, som følge av sin magiske realisme, omtalt som tettststedet Fets egen Isabel Allende. Dessuten ryktes det at han tidligere i høst spilte en høyst spirituell runde golf sammen med Paulo Coelho.

Selvportrett med bestefartrøye

I dag feirer kashakstan nasjonaldag

25. oktober er kirkelig festdag for Bonifatius 1, for EdmundCampion, og for Crispinus og Crispinianus

Merete har navnedag.

Noen kjente personer med fødselsdag 25. oktober er Évariste Galois (1811), Johann Strauss d.y. (1825),Georges Bizet (1838), Pablo Picasso (1881), Eivind Berggrav (1884), Alf Cranner (1936), Tove Nilsen (1952), Kjell Inge Røkke (1958), Jannecke Bervell (1967) og Eskil Paus (1977).

Historiske begivenheter som har foregått 25. oktober:
1917: Oktoberrevolusjonen i Russland (etter gammel russisk tidsregning; etter moderne tidsregning skjedde dette den 7. november).

1945: Japan avstår Taiwan til Kina.

Vann på toppen av brødet før steking

Jeg er ambivalent. Sprø skorpe er godt, bevares. Men jeg synes det på en måte virker naturstridig å væte det halvstekte brødet under springen. Her må man kanskje finne svaret i summen av lykke etter endt måltid.

Titanictakter på Ljan

Morgentoget fra Ski ankom lovlig sent til Ljan stasjon i dag. I stedet for annonserte 08.23 bikket uret 08.28 før det sang i skinnene og toget endelig seilte inn og blokkerte den vakre utsikten mot Oslofjorden. Menneskene som stod parate til å gå til sitt arbeid, og evt andre sysler, gledet seg mildt i det iskalde gufset av en morgen som man så nådeløst hadde blitt utsatt for i drøye fem minutter lenger enn ventet. Det var da den ubarmhjertige beskjeden kom fra perrongens autoritetsperson, konduktøren. Det er ikke plass i vognene. Vent på neste tog. Det kommer om under tre minutter, og har sitteplasser. Tre minutter er tydeligvis verdt mye i et kort liv, for ikke bare ulmet det i menneskemengden. En opphetet diskusjon om kapasitet og retteferdighet blusset opp mellom autoriteten og folket. I et kort glimt kunne man ane noe av den doble kulde (været og autoritetspersonen) man kanskje opplevde, om enn i noe større og alvorligere grad, på dekket av Titanic da man ble nektet plass i livbåtene.

Det var nesten så man ble nervøs for at de nevnte tre minutter skulle passere uten at toget kom seg videre, og en ny og større ulykke ville inntreffe når neste tog (med sitteplasser) krasjet inn i det tilstedeværende. Heldigvis gav folket opp, og lot toget seile sin egen sjø, for til sin store glede å se det anmeldte toget, med de lovte sitteplasser, ankomme straks etter.

Vente på Lady Gaga

I dag mellom 12.00 og 14.00 var ikke Lady Gaga på Bislett Bad for å trene yoga. Charlotte holdt dermed ikke yogatime for henne på samme sted i samme tidsrom. Heller ikke klokken 15.00 var Lady Gaga på vei, og følgelig trente hun heller ikke yoga frem til 17.00. Og dermed holdt Charlotte ikke time for henne i dette tidsrommet heller. Rykter forteller at avbudet kom som følge av at hun (Lady G) var i det kreative hjørnet. Vi får selv slutte at dette hjørnet ikke er kompatibelt med yoga.

Kort fortalt: I dag har ingenting skjedd i tidsrommet 12.00 - 17.00 med noen av mine bekjente, som involverer yoga med Lady Gaga.

Dementi av Lady Gaga

Jeg visste det ikke allikevel.

Korreksjon

Jeg vet hvor hun er akkurat nå.

Leter du etter Lady Gaga?

Jeg vet hvor hun er akkurat nå.

Pint har ikke sett Ringenes Herre

Det har jeg fått vite nå etter fire år med intense kommunikasjonsproblemer oss imellom på jobben. Da vet jeg i hvert fall hvor skoen trykker. Ikke rart at han trekker på skuldrene når jeg sier Balrogjobb, og at han gjesper og ser en annen vei når jeg sverger ved Glamdring. En lenge etterlengtet fest = Julebord og Gollumgurgelet mitt er ikke at jeg faktisk har slim i halsen. Det må ha blitt en god del misforståelser gjennom årene. Han må virkelig ikke ha skjønt så mye av min tale. Ikke akkurat så mye Sarumanschwung over den. Eller for å si det på Pintsk: Vi er ikke på samme side i boka, vi er ikke engang i samme bok. 

Hola español

Veo que hay un visitante español en este blog. ¿Quién puede ser? Sólo sé un español, a quien conocí en la playa de Benidorm, una noche de verano en 1996?¿Eres tú?

Rekonstruksjon: rorbua (med tanke på Janneckes Avensiskommentar (ikke et øyeblikk for lang i følge Sigurd))

Pint har kjøpt Avensis

Glem sosiale medier og iPhone. Når forskerne en gang i fremtiden skal se på hva som var tidstypisk for vår tids voksne vil de peke på Toyota Avensis. Det er i hvert fall uten sammenligning den mest kjøpte bil innenfor min bekjentskapskrets. Brunello og Youtube generasjonen er død. Leve Nespresso og Avensis generasjonen.

Kjente (for meg) Avensiseiere som jeg kommer på i farten:

Pint
Gunn
Far
Signe
Ed
Elli
Knut
Anne
Titti
Meg sjøl

Filmanmeldelse: Far from heaven (2002)

Far from heaven er oppskriften på en moderne klassiker. Man tar to superstjerner og parer dem, for så å plassere dem med umulige forutsetninger i et eksotisk miljø der vi bare kan sitte ringside og se det hele briste. Vi hater at det skjer, men vi elsker å se det.

Julianne Moore hjelper evigunge Dennis Quaid en gang og for alle ut av de lange skyggene fra Min mikropartner (1987). Sammen utgjør de inkarnasjonen på et lykkelig ektepar i forstaden et sted i Amerika mot slutten av femtitallet. Tilsynelatende lykkelige. For hva skjuler seg vel under overflaten?

Frank er homofil og Cathy blir forelsker i gartneren som er svart. Ekteskapet går til helvete og gartneren flytter til Philadelphia. Frank finner seg til rette i sin nye legning og Cathy kjører bort fra togstasjonen, der toget ruller ut mot Philadelphia med sin umulige kjærlighet som passasjer. The End.

Det er i sin unødvendighet som film at Far for heaven er sterkest. Hver eneste scene insisterer på å minne oss på dette, og gjør at filmen hever seg fra ren underholdning til noe som nærmer seg et kunstprosjekt på metanivå. Det er en kommentar til film i dag, og den hodeløse satsing på dramaturgi uten liv. Det er ren overflate, og latterliggjør eventuelle forsøk på å trenge ned i de

Nobelprisen i litteratur til His Bobness

Det er på tide å få opp øynene. Vår tids største poet har blitt forbigått nok ganger. The never ending tour må en gang ta slutt. Etc...

Pint har blitt manipulerende

Eller så liker han innlegget om Hølen svært godt. Han har nesten egenhendig fått det på toppen av Fem på topp-listen. Teksten forandrer seg dog ikke uansett hvor mye du trykker på refresh, Pint. Men takk for lykkelige dager i bloggens statistikksenter.

Hølen i trøbbel

Etter en tur i landlige omgivelser endte jeg opp i Lynchaktige Hølen i dag. På min vei kom jeg i snakk med både den en og den andre: Stedet oser av indre konflikt. Det er snakk om to fraksjoner som ser ut til å dele dette idylliske lille stedet i to, og uansett avvikle det hele. Det dreier seg om skolebygningen. For to år siden ble det oppdaget muggsoppsporer i bygningen. Det var en etterlengtet forklaring på flere elevers sviktende konsentrasjonsevner, etter sigende. Hølen skole stod så overfor to valg: Rive ned skiten og bygge nytt bygg. Eller verne bygningen og gjøre den muggfri gjennom diverse (tidkrevende) tiltak.

Argument for fraksjon 1: Vi må rive skolebygningen (”som er jo er langt fra verneverdig” –  Mari i Audien) og sørge for at barna ikke blir igjen på skolen i Son som de nå imidlertid går på. De har knyttet så tette bånd til Son at det allerede kan være for sent. Skolen er hjertet i Hølen. Lar vi saken vente stort lenger, betyr det slutten for Hølen.

 Argument for fraksjon 2: Sjelen til Hølen ligger i bygningsmassen. River vi den gamle skolen betyr det slutten for Hølen.

Det ser altså ut til at slutten er nær uansett. For Hølen.  

Pint har blitt en twitrer

Han mener dog at det er en privat sak, så ingen link her. Videre forklarer Pint at han valgte det fremfor blogg. Han om det.

Brunello og YouTube-generasjonen

På en herlig, forstadelig fredags ost og vin get-together med et vennepar, humret vi godt over morsomme snutter på fornøyelige, utømmelige YouTube, fra hver og ens opparbeidete snuttarsenal gjennom uken (og livet for øvrig). Da slo det oss med frykt og medlidenhet: Vi er Brunello og YouTube-generasjonen! Glem øl og cd-generasjonen. Den gikk til grunne med et klynk.  

Er dette Norges beste blogg?

Det kan jo være at du synes det? I så fall kan du stemme på den her: Norges beste blogg

Bilde

Ny rekord

I går var det kun en eneste person som var innom bloggen. Hvem var det mon tro?

Tredemøllen

             3000 meteren er min læremester. Jeg har delt den opp i små etapper som jeg her skal gå igjennom steg for steg. Den første etappen går fra 0 - 800 meter. Dette er en fin etappe. De første 200 er noen ganger litt surklete, men da er håpet og gleden ved å være i gang med en ny mulig rekord altoverskyggende. Dårlig dagsform, ja selv mindre skader, har lite å si på denne første delen av turen. Fra 200 – 800 meter faller så den gode følelsen av å begynne gradvis, men blir kompensert av den behagelige følelsen det er å kjenne at kroppsmaskineriet fungerer. Jeg virker. Det føles oppriktig talt som om ingenting noen gang kan stoppe meg. Men etter 800 meter kommer motgangen. Hver gang bli jeg like overrasket over dette. Svetten. Pusten. Det hele begynner å bli besværlig. Jeg erkjenner for meg selv at jeg er ferdig med begynnelsen, så jeg øker tempo, hiver meg inn i jakten på meg selv, inn i begynnelsen av midtpartiet: Partiet som inneholder både den styggeste og den vakreste biten.

Jannecke synes dette er en guttete blogg, helt middels

Den hadde jeg ikke sett komme, at den er guttete. Sikkert fordi det er snakk om damer og sånn i forrige innlegg. At den er middels kan jeg leve med. Det kan være vanskelig å være helt på topp tidlig i karrieren, da er det bedre å kunne klatre sakte og sikkert mot høydene. Kanskje bloggen for eksempel får ni følgere en dag. Marianne synes for øvrig også at den bare var helt middels. Men med bra briller!

Samtale i bilen på vei til jobb

Illuderer virkningen av lip gloss en lysten vagina? Hvorfor vil man i så fall ha en sånn midt i ansiktet? For å tiltrekke menn, naturligvis. Akkurat. 

Hello USA

In the last week there are three of you sons of Sam who has clicked in on this very blogg. Since most things are written in Norwegian, I guess you don't get very much out of this. But as a homage to all three of you "past the puddle", I have translated the last entry:

a very coincidental poem written as information during a telephone call

shall I sit down in the room so that you can watch telly
no thanks I need to calm the cake
shall I damp the corn
yepp!
ok

et meget tilfeldig dikt skrevet som informasjon under en telefonsamtale

skal jeg sette meg på rommet sånn at du kan se på tv 

nei takk jeg trenger å roe kaka 

skal jeg sette over maisen til damping 

yepp! 

ok

Pint tar ikke telefonen når jeg ringer om kvelden

Det er sikkert ikke personlig. Men han har ikke kommentert mye på bloggen i det siste heller. Kanskje det er noe galt?

Dette jobber jeg med

Opplever du problemer med migrene knyttet til menstruasjon? Helseforetaket Medicus søker kvinner med menstruasjonsrelatert migrene til undersøkelse av ny medisin. Dersom du er kvinne over 18 år og har hatt hyppigere migrene i menstruasjonstiden i minst 3 måneder kan du være aktuell for deltakelse i undersøkelsen. Undersøkelsen vil vare i opptil 6 måneder, og du må møte til 7 legebesøk i løpet av denne tiden. All behandling og undersøkelse er gratis, og du vil få tett oppfølging.

Hvis du er interessert eller ønsker mer informasjon klikk på banneret nede i hjørnet.

Post møtem

Markedsføringsspråket er så inni gamperæva dødt. Og det hjelper ikke å få det presentert på en powerpoint. Fyttisatan. Tenk at hauger og lass av penger skyves over møtebordene for at noen skal formulere selvfølgeligheter inn i fargelagte, ferdigkonstruerte blokker. Det er ikke rart man kan føle seg noe utarmet etter en dag på jobb.

Iphone vs meg sjøl

Nå har jeg hatt min Sony Ericsson i snart tre år. Mon tro om den holder stort lenger? Når den blir ødelagt, slitt ut av tidens tann, må jeg få meg ny mobiltelefon. Da er det godt mulig at også jeg går for Iphone. Det interessante med det er at når jeg går til innkjøp av noe som er på trendtoppen, er det et dårlig tegn for det innkjøpte. Snart vil noe nytt snyte meg for gleden av å føles samstemt med tiden. Så hva blir den nye Iphone? Den kommer helt sikkert (Når det skjer, kommer kanskje an på kvaliteten på min Sony Ericsson?). Finner jeg ut det kan jeg hoppe over Iphoneleddet, gå rett i purra på det nye og surfe helt først i det moderne.

Drapsforsøk på Hardangervidda

På en skitur over Hardangervidda hadde jeg feilberegnet litt og det hadde blitt mørkt. Men ingen fare. Det var en stille, månelys natt og jeg visste hvor jeg skulle. På veien gikk jeg forbi et telt. Noen var inne i teltet. Det raslet i soveposestoff. Jeg så for meg trange bevegelser rundt et effektivt måltid. Men jeg sa ikke hei eller noe. Det var på en måte omvendt skummelt. Hadde jeg ligget der inne ville jeg tenkt, kanskje, kanskje er det en morder? En gal mann med øks? Uansett: jeg gikk videre. Med øksetanker. Om man først skulle drepe noen uten å bli tatt for det, ja da var dette en unik mulighet, klin alene som man var oppe på vidda. Et kvarter senere, da jeg gikk over et vann som heter Ljoss hørte jeg en motorlyd bak meg. Snøscooter. Ganske sent, tenkte jeg, for snøscootring, men det var jo tross alt en scooterløype. Bak meg dukket det opp to lys. De kom i høy hastighet og tok meg snart igjen. Jeg skvatt litt da jeg så at det

Pint synes a capella grupper fra Island er kjedelige

Det viser nyansert smak. Jeg har aldri tenkt på islandske a capella grupper i det hele tatt. Når jeg nå endelig har møtt en og hørt en (Petter tok dem med seg i studio), er jeg like langt. De vant ikke mitt hjerte, men de tapte det ei heller. Jeg synes dermed hittil at a capella grupper fra Island er helt midt på treet. Med pluss for kostyme.  

Leter du etter en a capella gruppe fra Island?

Da kan jeg sette deg i kontakt med en som nettopp var innom kontoret. Uheldigvis satt jeg i telefonen, så de fikk ikke muligheten til å stemme i (de hadde tenkt til det, men tok hensyn). Gruppepreget var allikevel tydelig på grunn av bekledningen: Var det matros som var tema? Gruppen ankom Norge for en uke siden da a capella-etterspørselen er på et bunnivå i hjemlandet.

Sitt vel

Noen ganger, når jeg sitter, får jeg en underlig fornemmelse av at flesket på rumpa er i ferd med å gli ut. At min bakdel mister fasthet i formen. Da får jeg det for meg at jeg burde trene mer. Så jeg kan sitte bedre. 

Pint har bursdag

Gratulerer.

Hello Canadiens

There are twelve hits from Canada and six from the US on Eskils Blogg right now. Not bad. As far as I can remember I've only used four English words so far: shit, national, geographic and cardigan. It's hard to explain this extreme trans-atlantic attraction. Maybe it's because I played ice hockey back in the days?

Leter du etter en skoselger fra Wales?

Da kan jeg anbefale en som jobber i Torggata. Han er snill og har litt skjegg. I den samme butikken han jobber så jeg på noen sko som var en blanding av skatesko, basketsko og seilersko. Jeg vurderer å kjøpe dem, men er i utgangspunktet ikke så glad i den barokke sømmen på seilerskoen, den som på en måte rammer inn oversiden av vristen som en slags krone av sting. Det føles litt dumt å kjøpe sko man ikke synes er så fine. Men litt motstand kan også virke pirrende. Det blir spennende å se hva jeg bestemmer meg for.

Selvportrett med cardigan

Pints estetikk

Pints estetikk blir tydeligere og tydeligere for hver bloggdag. Bruk lite tekst, mange bilder, og prioriter kvantitet. Hans tanker korresponder tidvis med Kyrres. Kanskje de er i slekt?

Om bloggs

Hva er best? Ett godt innlegg i uka, eller en del småpjatt som i forrige uke? Vanskelig å si. Kyrre mener jeg vil miste momentet ved å ikke være tilstede med minst tre innlegg om dagen. Jeg er usikker.

Pint synes jeg bare skriver om ham

Det er sant. Jeg liker å skrive om Pint. Han snudde sofaen i møterommet i dag på en meget karslig måte. Alle ble imponert.

Pint synes bilder er fetere enn tekst

Det er så rart. Pint, som er den uten sammenligning ivrigste leser (skal vi dømme etter respons) av denne bloggen, som jo er en blogg uten mye bilder, synes bilder er kulere enn tekst. Man vil ha det man ikke kan få, og liker det man misliker.

Golf og glede

Det var dette med golfen. Jeg spilte i går. Med Øyvind, Ed og Lars. Det gikk ikke så bra. Jeg var nervøs. Skalv. Hadde kaldsvette. Og i de nedrigste (det kan føles meget avslørende å slå en dårlig ball) bølgedaler kunne jeg føle bekymringene skylle over meg. Det var liksom deres skyld: mine disharmonier påvirker spillet etc etc. Det som er fint med dette skyllet er at det klart og tydelig står frem, det som eventuelt rir meg. Og i ettertid, etter et godt slag, eller akkompagnert av høy rockemusikk i bilen hjem, er det hele for bagateller å regne. Tulliball. Til neste runde. Og slik makter man å holde det gående. Puh.

Pint synes Eskils blogg er dustete

Det er klart det er dustete. Så da er det vel egentlig greit. Presist beskrevet.

Pint snakker med Pia

Ikke for å bli lokal, men det lille er det nye store. Pint lydtekniker snakker med Pia i spilberg og jeg ser mitt snitt til å lage innlegg nummer tre i mellomtiden. Målet er å få flere kommentarer enn noensinne. Tror det kan bli vanskelig med den kanonstarten jeg har hatt. But here goes.

National Geographic

Det er ikke lett å lage radioporno om et dyreprogram. Hvordan høres det for eksempel ut når en maur spiser en krabbe?

Shit

Da er jeg offisielt en blogger. Kult.