Test til fansen

Er det noen som følger denne bloggen? Om det er mer enn 0 skal jeg ta meg faen begynne å blogge igjen.

Pint lurer på hva som skjer med bloggen

Og da har endelig taktikken fungert. Slik skaper man etterspørsel. Ved å ikke være tilstede. Tenk på det kjære annonsører.

Blogg vs Twitter?

Det er veldig få mennesker som har fått med seg at jeg nå, til en viss grad, er aktiv på Twitter. Samtidig blir antall blogginnlegg færre. Spørsmålet er: konkurrenter eller perfekt team? Og hvor mange mennesker er egentlig klar over at jeg er har vært aktiv i bloggosfæren i over et år? I hvert fall ti!

Hva nå, Pint?

En på jobben sa at det var så typisk med sånne blogger som blåste opp de minste småting i hverdagen til større ballonger enn de egentlig er. 

Caecescu ble drept på TV i går kveld

Etter flukten fra hovedstaden ble diktatoren flydd til en militærforlegning noen mil utenfor Bucuresti. Der oppholdt han seg først som ufrivillig gjest, men ganske snart som fange. Generalene fant så ut at det var like greit å gjøre opp først som sist. Etter en to timer lang rettssak var dommen avsagt. Både Caecescu og hans kone Elena skulle bli skutt og drept umiddelbart. Det var rett ut på gårdsplassen og opp mot veggen. Så drepte de dem. Alt ble fanget på film. Og denne kunne man se på TV i går.  Elena ble liggende på siden. En tykk stripe av blod rant bort fra liket. Caecescu lå mindre verdig. På kne, med kroppen bakover. Soldatene holdt opp liket, ristet det. Liksom for å bekrefte, både for seg selv og for verden, at dette faktisk var sant. Det var ikke koselig fjernsyn. Vaniljeisen smakte emment.

Den som står nærmest døren skal trykke på døråpnerknappen

Men innimellom er det en utålmodig faen som strekker seg forbi medpassasjerene og dytter inn døråpnerknappen. Tenker vedkommende at det ikke er noen andre som har forstått hvordan det skal gjøres? Elller er det kanskje et uttrykk for ensomhet? En bønn om å bli sett. For det blir jo lagt merke til. Og i et lite øyeblikk er man sammen om noe, en del av en større sammenheng. Dog på en stille, ukommentert måte.

Pint leser ikke bloggen?

Begynner å få en følelse av at det er kjørt med Pint. Da føles det ikke like viktig å informere verden om at svigermor har reddet høsten ved å sørge for at et splitter nytt skinnbelte holder buksene oppe. Er dog litt usikker på spennen, men har beltet inne på prøve. Kan man bli vant til dementert slangeskinn, kan man sikkert bli glad i en cowboyaktig metallspenne som det står "Salsa fits my life" på.