Endelig er påsken over

Vel overhengt, kan man vel si.

Filmanmeldelse: Cornelis og Everyman's war

Cornelis og Everyman's war er to filmer som makter å uengasjere. Begge historiene blir fortalt gjennom en kronologisk oppbygning av scener som til slutt ender i, ja, en slutt. Det morsomme er at de utfyller hverandre perfekt. Cornelis er bare overbygning, uten noen struktur eller vilje, mens Everyman's war er det stikk motsatte. Den er kun ren historielinje, slik barn forteller: og så skjedde det, og så skjedde det, og så skjedde det, og så kysset de.

Synd de ikke koordinerte produksjonene. Så kunne vi fått en full og livsglad Cornelis som jager tyske nazister rundt i Ardennene i 44.

Våryr?

Akkurat i dette øyeblikk er det vår. Allikevel føler jeg meg som varm, død Bris. Må være noe med lunsjen. Eller kanskje det har noe med han sykkelrepratøren på Fredensborg som ødela morgenen min.  

Bloggens selvfølelse nå for tiden