Selvportrett med Scarlett

Sven Tore Jacobsen, George Kingston & Co

Storheter kommer og går. Noen ønskes velkomment farvel. Mens noen er viktige å bevare i minnet. De to nevnte herrer er helt grunnleggende for vår kollektive forestilling om oss selv som moderne nordmenn. Kanskje de skulle fått hver sin gate oppkalt etter seg i det nye Oslo? Sven Tore Jacobsens gate og George Kingston allé som en ankomst og adkomst til det nye Munch-museet, for eksempel. To angstridde herrer som har tatt nasjonen til store og små høyder. 1980 og 1990 tallets bohemer var de, sammen med Triztan Vindtorn og til nød Jahn Teigen.

Glem aldri B-VM på Jordal i 89!

Dementi av døgnprosjekt på Ljabru

De jobber der fortsatt. Dag ut og dag inn. Og den svarte, fine asfalten er borte under god gammeldags holke.

Det er et dårlig tegn når:

Du får brev fra strømleverandøren din i forkant av periodens fakturautsendelse der det står at de er svært åpne for at det kan være vanskelig å betale hele regningen på én gang, og at vi bare kan ta kontakt for å se på en avbetalingsordning.

Dementi av imitert slangeskinn.

Pint hadde rett, det er et belte av ekte slangeskinn - ikke imitert.

Ljan kirke er harry

På en joggetur gjennom forstadelige (og-akk-så-irriterende-nære-Mosseveien-) Ljan kom jeg over en fantastisk flott kirke. Jeg stoppet rett og slett opp i ren estetisk begeistring. Kirken bar preg av å være svært gammel, kanskje så langt tilbake som til 1200-tallet, tenkte jeg, da jeg synes den hadde samme patina som andre 1200-talls bygninger i byen. Videre så jeg meg litt rundt for å finne et skilt eller minnesmerke, noe som kunne bekrefte min antagelse og underbygge min begeistring. Men jeg fant ingenting og jogget i stedet videre til Katten.

Senere sjekket jeg det hele opp på wikipedia mens jeg ivrig fortalte om denne lille, hemmelige perlen til en kollega. Høyt var så fallet da artikkelen i nettleksikonet fortalte meg at kirken var bygget i 1932.

Jeg må bare konkludere med at det rett og slett skuffer meg at Ljan kirke er så ny. Og med det i mente synes jeg dens arkitektur er harry. 

Apropos Ljabru

Det går ville rykter fra høyeste hold om at traséplanene fra Ljabru til Hauketo er en Rutersk utopi, og at virkeligheten er nærmere en forlengelse av T-banen fra Mortensrud. The heat is on, sier man på engelsk. Vi får bare sette oss til rette ved kjøkkenvinduet og se hvem som vinner. Uansett er Hauketo i trøbbel.

Rart rør på undersiden av spylevæskelokket

Kanskje andre Avensiseiere kan kjenne seg igjen i dette? At det er festet et slags sugerør i lokket på spylevæskelokket. Røret går ned i spylevæsketanken, men har ingen utgang på oversiden av lokket, og står dermed ikke i fare for å friste noen til å ta en slurk.

Årets verste dag

I følge en kollega er dette årets verste dag. Man våkner klokken fem om morgenen og får ikke sove mer. Det laver ned utenfor. Naboen mener det er din tur til å måke. Du vet det er feil. Og kaffen har såpeskum. Men bare ved å bli informert om at dette er årets verste dag ble straks humøret bedre. Nå har jeg allerede avlyst et møte og fått tid til litt jobbjabb. 2011 kan bare bli bedre.

Svak te

I dag skulle vi igjen ha hverdag og fulgte skjemaet til punkt og prikke helt til varmtvannet skulle skjenkes i to ventende kopper med fulle teklyper. Plutselig måtte vi gjøre et overraskende bleieskift og i mellomtiden rakk det kokte vannet å miste noe av sin varme. Da vi så på nytt ankom kjøkkenet og helte det en gang så kokende vannet i koppene ble teen svakere enn vanlig. Det er fristende å tro at det hadde noe med temperaturen på vannet å gjøre. Men hvem vet. Kanskje det var akkurat de to klypene med te som ikke hadde det i seg.